Skriv ut Share/Save/Bookmark Skriftstørrelse 11 Skriftstørrelse 14 Skriftstørrelse 18

Norway Run 2010 - En oppsummering  Norway Run 2010 - En oppsummering

Publisert: 28.12.2010

Uten et støtteapparat med ildsjeler hadde dette løpsprosjektet aldri vært mulig å gjennomføre. Løpsleder, webmaster og pressekontakt Bjørn Hytjanstorp var der hele tiden. Takket være Bjørn ble det mange presseoppslag, radiointervjuer og reportasjer samt enkelte lokal-TV innslag. Klubbkollega og formann i Romerike Ultraløperklubb, Olav Engen, kom sterkere og sterkere inn i bildet etter hvert som løpet skred fram.
Klubbkollega Marit Berg Bjerknes tro til som følgebilsjåfør og servicehjelper i hele 3 omganger og til sammen 11 dager. Hun ofret egen ferie og fritid for totalt uselvisk å hjelpe meg fremover og sydover. Pia Eivindsen likeså, hun troppet på som følgebilsjåfør i Mosjøen og fulgte meg til Sør-Trøndelag der Marit kom inn første gangen. Til slutt, men ikke minst, min kone Tove som kom meg til unnsetning og satte seg på første fly til Tromsø da løpekollega Peter Rietveld fra Nederland og sjåfør Jürgen Ankenbrand begge plutselig ikke ville mer. Dette var turens mest kritiske punkt og jeg er Tove evig takknemlig for at hun kastet seg rundt for å redde meg og hele prosjektet. Også hun var følgebilsjåfør og servicehjelper i hele tre omganger og nesten halve turen!
Stor takk også til alle som stilte opp som veivisere og etappeløpere som med sin lokalkunnskap guidet oss gjennom vanskelige områder. Både fremmede og kjente stilte sine hjem til disposisjon for overnattinger og bespisning. Felles for alle hjelperne var at de gav meg følelsen av at dette ikke kunne mislykkes. Takk til alle campingplassvertene som gav oss gratis overnattinger eller sterkt reduserte priser. Sponsorene med Oslo Sportslager og Lerum i spissen som har trodd på meg og prosjektet mitt skylder jeg også stor takk.

Takk også til stiftelsen ”Aktiv mot Kreft” og Helle Aanesen for høykvalitets løpetøy og ellers godt samarbeid. En innsamlingsaksjon til inntekt for stiftelsen via websiden vår resulterte dessverre ikke i det helt store beløpet. For min egen del kan jeg bare si at summen av energiuttak og løpsfokus ikke ga mye rom for annet fokus underveis, noe som dessverre gikk ut over innsamlingen. Hvis jeg noen gang blir involvert i et lignende prosjekt ved en senere anledning skal denne biten planlegges og gjennomføres på en annen og bedre måte.



Selv synes jeg at øvrig planlegging, organisering og forberedelser var rimelig bra ivaretatt, men med et ikke ubetydelig slingringsmonn for mulige uforutsette vanskeligheter. Løpekollega Peter markerte ganske tidlig i løpet sin misnøye med nettopp planleggingen og organiseringen, og oppga dette som grunn for at han ikke ville mer etter bare 8 dager. Litt friksjon hadde jeg selvsagt kalkulert inn på forhånd, men denne avgjørelsen kom likevel som lyn fra klar himmel. Det ble ikke bedre av at Peter mente at løpet var over også for meg og at vi bare skulle pakke sammen alle tre og kjøre rett hjem igjen. Etter litt forhandlinger ble vi enige om at de to andre skulle være servicehjelpere i ytterligere to dager for deretter å bli kjørt til flyplassen i Tromsø, og slik ble det. I Tromsø møtte jeg så Tove som dermed troppet på som følgebilsjåfør nummer to.



Vanskelighetene startet allerede dag en på Nordkapp-platået. SjåførJürgen skulle der vente ved følgebilen på utsiden av anlegget for innlasting av video- og fotoutstyr vi hadde brukt på startpunktet. Han hadde imidlertid gått seg vill i tåka og ble ikke funnet før etter en drøy halvtimes leting. Deretter kjørte han seg vill i første veikryss i
Honningsvåg og uteble følgelig fra avtalt sjekkpunkt og han kom ikke til rette før etter drøye tre timer. Vi var altså på etterskudd allerede fra første dag og vanskelighetene bare fortsatte. Verre ble det nemlig da Peter på tredjeetappen ”glemte” å følge E6 i veikrysset ved Skaidi og bare fortsatte rett fram og nordover i helt feil retning. Da var det plutselig hans tur til å utebli fra avtalt sjekkpunkt. Etter nok en leteaksjon ble Peter funnet igjen ved Kvalsundbrua like ved Hammerfest, fullstendig uvitende om at han var på totalt feil kurs. Jürgen skal imidlertid krediteres for sin oppriktighet da også han trakk seg fra prosjektet med ordene: "I am too old for this".

Min egen strategi for gjennomføringen viste seg i grove trekk å være en veldig god en. Løpe sakte, bruke hele dagen, ikke presse, mange pauser og jevnlig påfyll med mat og drikke hele veien. Alltid passe på
at det var litt igjen av kroppens energilagre til enhver tid. På denne måten viste det seg å være mulig å løpe primært på fettlagrene.



Likevel var energiuttaket litt større enn energiinntaket. Da vi etter ca 5 uker kom til Elverum, viste det seg at jeg hadde gått ned drøye 5 kg i vekt, altså i snitt 1 kg per uke, omtrent det maksimale av det som er mulig å forbrenne av fett i det samme tidsrommet. Allerede i Mosjøen i Nordland innså jeg at spiseplanen min var litt tynn, så derfra og inn gjaldt det bare å få i seg mest mulig av alt, og især raske karbohydrater, for å bygge litt nytt fett på en utmagret skrott. Her må nevnes "havretoddyen" som en helt uunnværlig drikk hver eneste dag.
Havresuppe med solbærsirup eller blåbærsaft representerer både næring og væske med optimal isotonisk effekt. Drikken tas rett opp av kroppen og blir aldri liggende å skvalpe i magen slik vann og sportsdrikk har lett for å gjøre. Fra Østerdalen og sørover, hvor løypa stort sett var lettere og mindre kupert enn nordpå, stagnerte vekttapet og jeg kom i mål på Lindesnes med omtrent samme vekt som ved passering Elverum.
 

De fæleste problemene vi ellers møtte var jeg godt forberedt på. Flere lange landeveisetapper på sterkt trafikkerte E6 og E16 i fjor og i år gjorde at jeg visste hva jeg gikk til av trafikkmessige vanskeligheter på
smale, svingete og kuperte veier, stedvis nærmest uten veiskulder. På det verste hadde jeg ikke mye til overs for norske vei- og samferdselsmyndigheter. Været visste jeg også at kunne by på regn og
kulde i dagevis, men der overgikk virkeligheten fantasien. F.eks. opp og over Saltfjellet i Nordland med kulings motvind i stigningene og striregn. Skoene ble fulle av vann etter 50 sekunder og alt tøyet ble vått nesten like fort. Jeg fryser ennå når jeg tenker tilbake.



Navigeringen gjennom tett befolkede steder og steder med motorveistandard forbudt for fotgjengere og syklister viste seg å være en enda større utfordring enn antatt. Uten hjelpen fra lokale løpere og andre innfødte hadde løpet helt sikkert blitt enda lenger, spesielt i Østlandsområdet og sørover nesten helt frem til Lindesnes. Olav Engens
kartstudier var også til supplerende og god hjelp her. Gang- og sykkelveiene var de reneste feller, fra å være "overskiltet" til det å bare forsvinne i f.eks. et T-kryss uten noen ytterligere skilting. Ved ett tilfelle i Lågendalen i indre Vestfold var jeg til slutt ledet over en km fra hovedveien før jeg klarte å finne en stikkvei tilbake til hovedveien. Andre ganger ble jeg bare ledet opp i boligfelt, blindveier eller villaoppkjørsler uten skiltet forvarsel og måtte løpe tilbake igjen for nye forsøk på å finne veien. På Sørlandet fikk jeg f eks streng beskjed fra de innfødte om ikke å følge gang- og sykkelveien til Kristiansand, den var altfor lang, vanskelig og kupert.



Når enden er god er allting godt. Et "overforbruk" av tid på to dager og ni timer i forhold til planen ser ingen av oss i teamet på som noe nederlag. Ruta i Sør-Norge ble også lagt om og dermed ca 140 km lengre enn i den opprinnelige planen. Til gjengjeld ble mine trøtte bein spart for to store fjelloverganger, Dovrefjell og Ringebufjellet, samt kuperte stigninger over Toten og Hadeland. Dermed så holdt jeg nærmere 62 kilometer i snitt per etappe, nesten som planlagt, nær én og en halv maraton per dag.

Helse, sykdom og skader er det mange som spør om. Jeg var ikke syk en eneste gang de 43 dagene løpet varte og ble det heller ikke etterpå. Et lite mageonde nest siste dagen hindret ikke selve løpingen og regnes ikke som sykdom. Heller ikke plager med overskudd av magesyre under løpets første 3 uker hindret fremdriften og regnes følgelig heller ikke som sykdom. Min relativt lette astma har imidlertid blitt verre og en legeundersøkelse i etterkant har vist en ytterligere forverring av en allerede svak lungekapasitet. Bare tiden vil vise om dette er en permanent forverring eller om tilstanden kan relateres til påkjenningene ved løping langs veier med mye biltrafikk med tilhørende støv og avgasser. Heller ingen alvorlige skader er påvist selv om det var en del smerter i beina gjennom mye av turen. En antydning til beinhinnebetennelse foran på leggene ble etter hjemkomst kuret vekk med en ukes behandling med Voltaren gel. Litt ”napping” nederst og bak i høyre legg har jeg også kjenning av når jeg prøver å sette fart, men kan knapt kalles annet enn en liten vondt. For å være på den sikre siden tok jeg 10 dagers sammenhengende løpefri etter målgangen på Lindesnes og har deretter startet med en svært forsiktig gjenopptrening.



Gjør jeg denne turen om igjen? Neppe. Men hvis noen med det første slår rekorden min med liten margin og utfordrer meg til å ta den tilbake, så vil jeg nok vurdere å løpe én gang til, men bare mot god betaling!!!

Hvordan startet det hele? Mine mentorer på landeveisløp, danske Jesper Olsen og australske Sarah Barnett har begge vært viktige inspiratorer og bakspillere, også under selve løpet mitt. Stor takk til disse to hjelpsomme og dedikerte forbildene mine for all støtte. We'll meet again!

Hva blir neste utfordring? Foruten å komme andre landeveisløpere til gode vil mine erfaringer fra dette løpet forhåpentligvis kunne hjelpe meg til et topp resultat på et fremtidig 6-dagersløp. At jeg snart er
57 år ser jeg ikke som noen hindring. Altså, jeg er på jakt etter et 6-dagersløp, helst her i Norden, en gang i løpet av 2011.

Helt til slutt stor takk til alle dere tusener av lesere som fulgte meg på denne websiden gjennom løpets 43 dager. Å vite at dere var der var til stor oppmuntring og dermed av stor betydning for den vellykkede gjennomføringen!

Desember 2010 - Erik Nossum


Vis alle nyheter
Nyheter
Oslo Sportslager
Aktiv mot kreft
Compeed
Apotek1
Lerum
Thon Hotels
StudioDay